Annus Horriblis

Jeg lever!

Brannmann har tatt en pandemistisk lang pause fra rampelyst som blogger. Livet som blogger er hardt, og når jeg ikke en gang med nominert som kandidat til TV2 sitt "Bloggerne", så var nedturen så brutal at fingrene stivnet. Det er så panisk at jeg glatt hadde tatt imot en Gullbarbie! Tastaturet ble som en avlyst fotballkamp, og all lyst til å skrive forsvant.

Når vi etter hvert har forlatt dette "Annus Horriblis" (sitat etter dronningmoren i England i 1992 etter fem brutale skandaler i det britiske kongehuset), så begynner leddene å våkne litt etter litt. Men jeg vil nok aldri komme tilbake til gamle høyder med kampreferat i hytt og pine. Livet har blitt altfor travelt til det.

Siden sist har Brannmann passert 50, Brann rykket nesten ned, AaFK rykket ned, Norwich rykket ned og Emblem har ikke spilt en eneste kamp. Livet kan vært tøft som supporter, og for meg er det intet unntak. Men ting ser lysere ut nå. I Pre-season blir alltid Brann best, AaFK er på sitt mest optimistiske (helt til de taper første treningskamp hjemme mot Brattvåg), Norwich leder tabellen i Championship og Emblem har signert en tidligere Brannproff!

Hva har jeg ellers fått ut av fotballåret 2020? Jeg har blitt en meget ivrig podcast lytter. Særlig er det fotballpodcaster som ruller og går mye. En topp-liste hører med når jeg nevner dette:

1) Ballspark (Bergens Tidene sin Brann-podcast - mer om den senere)

2) Sunnmørsball (En altfor sjelden podcast om toppfotball på Sunnmøre fra Sunnmørsposten)

3) Breddepodden (Savnes veldig)

4) Oddspodden (interessant om analysering av tippetips. Man argumenter for ulike utfall - som til slutt sjelden går inn)

6) Heia Fotball (av og til meget gode intervjuobjekter)

7) Chivadze (interessante tema om ulike sider ved fotballen)

8) Ulike podder om Fantasty (Brannmann må være Norges beste Fantasyspiller som ikke lykkes)

9) B-laget og div andre surrete fotballpratepodcaster  

10) Her tar jeg imot gode tips fra dere som leser dette

Dette er strålende underholdning, og har ført til veldig lite radiolytting siste året. 

Ellers har jo lokalfotballen vært et veldig savn. Å ta på syv lag med klær, og tusle seg opp på Ebbemyra for to timer "Fryseihjel" stemning med Sindre Knudsen, er noe jeg gleder meg veldig til igjen. Selv om "The Son" er ute av bildet for Emblem, så er det hjemmelaget mitt, og tilhørigheten til bygda som er viktig. "The Son" er forresten observert i trening sør på Sotra i et fjerdedivisjonslag med navn Sund. Håper det blir en kjekk vår i Brannland. 

Hva nå?

Hva venter oss i 2021? Brannmann spår at det blir lite lokal seniorfotball i år også. KANSKJE kan vi håpe på noe etter sommeren, men jeg har sluttet å tro på håpet. Dermed utsetter jeg drodling om det lokale.

Men toppfotball i Norge blir det, og det blir IKKE gull på Brann i år heller. Og jeg har funnet grunnen!

Min forelskelse i podcast har også gitt meg noen sannheter (tror jeg). 

Etter å ha fulgt Podcasten Ballspark det siste halve året, har jeg skjønt hvilket umenneskelig press sentrale mennesker i Brann lever under. Tidligere trenere, nåværende trenere, tidligere spiller, nåværende spillere, støtteapparat, administrasjon, styret, ja til og med gresstustene på Brann Stadion får gjennomgå! Alle blir harselert og hundset med til det ytterste. Av og til bikker det nesten over til mobbing, synes Brannmann. Å yte som klubb under slike forhold kan ikke være lett. Pressen gjemmer seg vel bak at "de er offentlige personer", og da er alt greit. Men lett forskning viser vel at når en så viktig og tydelig aktør som pressehusene i et "land" som Bergen, er så nådeløs og brutale i måten de omtaler sentrale personer på, så blir det ikke lett å prestere. 

På den annen side så er det dette som gjør det så gøy å høre på Ballspark-poden. Når Doddo og Erik Huseklepp setter i gang med sine mer eller mindre kvalifiserte analyser om tingens tilstand, kiler det i øregangene til Brannmann. Stenerud og Sunnmørsposten fremstår som snille munker i forhold til sine kollegaer i sør. Det går helt fint det også. Jeg koser meg med Sunnmørsball også, og vil gjerne ha sendingene oftere! 

Men konklusjonen er at Brann kan aldri bli en stabil toppklubb med den vingeklippingen bergenspressen presterer i den vesle byen litt sør om Ålesund. 

Til slutt må jeg sende over en ros til AaFK. Det er tydelig at i 2021 skal folket vinnes tilbake til Color Line. I siste podcast til Sunnmørsball poengterer styreleder Hagen at klubben må vinne tilbake folket. Brannmann registrer et direkte svar på dette. Klubben har kjørt webinar via Facebook, der publikum får være til stede i debatt med ledene personer i klubben. I tillegg har unge Parfait fått lov til å profilere seg selv i sosiale media. Alle får se hvordan har ser ut når han våkner om morgen, hva han spiser til frukost, og hvordan hverdagen hans ser ut. Dette er et genialt trekke for å koble klubb og supportere sammen. Mye mer av dette fremover! La oss se pysjen til Melland, morgensveisen til Aarønes, og tøflene til Hagen! Da skapes det relasjoner som blir satt pris på. Tulle litt med at Nilsen tullet litt med antall spillere i laguttakene i høst. Slikt er bare gøy spør du Brannmann!

HELT til slutt litt om Jo Nesbø. I en episode av podcasten "Heia Fotball" snakket han om et forskningsprosjekt som forklarte fenomenet hjemmebanefordel. At dette er en stor fordel normalt sett vet vi jo. På normalen vinner ca 50% av hjemmelagene i PL kampene feks. I år er tilsvarende tall 37%, og 39% borteseiere.  Nesbø kunne fortelle at forskning viser at det er dommeren som er utslagsgivende i hjemmebanefordelen. Han blir ubevisst påvirket av hjemmepublikum, og i det lange løp tilfaller avgjørende situasjoner hjemmelaget. Om dette er tilfelle har jeg et forslag til AaFK.

Ansett Helge Åkernes i noen prosenter som korsjef. Han setter sammen fire kor på hver sin banehalvdel, og til sammen utgjør de et massivt press på en stakkars dommer. Få tak i de største brøleapene i Nye Ålesund kommune, og kjør på! Rådet er basert på forskning, og vil helt sikkert virke!

Da er det takk for meg og husk at Brann er best!