Brannmann redder AaFK!

Brannmann har hatt nok en drøy pause fra tastaturet. September 23 var sist innlegg, og mange opp og nedturer har svunnet henn siden den gangen. Men det er på tiden å trene på touchmetoden igjen og ytre seg litt.

Den observante seer har sikkert sett at Christian Johnsens briller har blitt mørkere og mørkere i takt med resultaten ut over kampene til AaFK. Her kommer løsningen både på brilleglass og fotballpsykriati!

Her er løsningen AaFK!

Siden siste blogg har det blitt nye arbeidsoppgaver på meg også, noe jeg skal komme tilbake til senere. 

Men aller først skal det IKKE handle om Brann, men mer om grunnen til at jeg ble Brannsupporter, og hvorfor det nå er orange lamper som blinker i min hjemby Ålesund.

I de glade og frustrenede tenårene midt på 80 tallet var jeg totalt fotballfrelst. I 84 sørget Åge Hareide for at jeg ble Norwich supporter, og "The Canaries" ble for meg sennepslaget fra Øst-England og ikke Tom Lund og LSK. Men som sunnmøring såg jeg medborgere strømme til Molde og bli blåmeiser på feil side av fjorden. For meg så var det liksom Kråmyra som var mitt Carrow Road, uten at jeg var supporter. Ingen var AaFK supportere på ordentlig. Det var bare veldig gøy å sitte på slitte plaststoler på Kråmyra og høre Skurken rope sine ålesundsutrykk slik at småseien hoppet på Ellingsøyfjorden. 

I 1984 var AaFK på nivå 3 i Norge, og jeg var 14 år og midt i mitt mest formbare. En 14 åring ER massivt utsatt for påvirkning, et alvor vi også skal ta inn over oss i dag...

Vil du høre hvem AaFK spilte mot i 1984? Du skal snart få listen, og da forstår du at den formbare og nyfrelste Norwich supporteren IKKE ble AaFK supporter:

1. Aalesunds FK
2. Averøykameratene
3. Bergsøy IL
4. Clausenengen FK
5. Eidsvåg IL
6. Langevåg IL
7. Midsund IL
8. Spjelkavik IL
9. Sunndal IL
10. Volda TI

Året etter rykket AaFK opp på nivå to, og fikk møte Tromsø, Hødd og Kongsvinger blant annet.

Som sagt var det "ingen" som var AaFK supportere, og når jeg som 17 åring møtte vakre Brann, som kom løpende mot meg i rødt og hvitt var jeg solgt. Noe så vakkert hadde jeg aldri møtt før. Dette forholdet varer enda, selv om jeg faktisk er veldig glad i AaFK også, men da som en venn.

Pr 22.mai 2024 er tabell og spill-situasjonen til AaFK på 84 nivå - nesten. Det verste er et alle mine forståsegpåede venner har varslet denne katastrofen i flere år. Helt siden jeg kranglet med Bohinen på hvorfor PapeGaye ikke fikk spille mer når de trengte en målscorer i 2019, har spillerlogistikk og framsyn vært på sviktende grunn i AaFK- i følge forståsegpåere. Men AaFK har hele tiden vært trygg på at kursen var satt og målet stod fast i det fjerne. Nå herjer Pape i Kristiansund og mange gullspillere med sunnmørsdialekt er spredt rundt om i verden.

Jeg har sett de fleste kampene til AaFK i år, og det er tydelig i alle ledd at alt er galt. Og det er tydelig at dersom det ikke gjøres noe nå, blir det postkassefotball neste år! Mot Funnefoss og andre bygdesamfunn uten matbutikk og bussforbindelse. På Color Line kan de stenge alle innganger og kun åpne opp feltet mellom banen og vippen. Et trist kapittel i en flott klubb sin historie.

Rent amatør analytisk kan jeg se at spillerne på AaFK kan spille fotball. Men det går for tregt, for planløst og alt for usynkronisert. Fullstendig mangel på selvtillit på at de de gjør skal bli noe bra sammen. Et prosjekt som må stables om på. Jeg vil se spillere som LØPER fremover - RASKT med læresetningen RASKESTE VEI TIL MÅL ER RETT FREM!

Så hva skal klubben gjøre nå? Brannmann lever jo av kreative løsninger, og her kommer mitt forslag. Noen dager i uken er jeg lærer, og når en som lærer "mister" en klasse er det ikke uvanlig at rektor sier at "nå skal du få en pause". En lærer få svært sjelden sparken når ting ikke fungerer.

En adjunkt tjener 600 000,- og da kan livet leves godt i Norge. Hva om alle de som tjener over en million på Color Line sier til klubben at de resten av sesongen halverer dere lønnen, og så ansetter vi Kjetil Rekdal og Tom Nordli frem til jul. Mr Raufoss kan få trene G14 laget ut sesongen, og kan få pause fra "klassen" som ikke fungerer. Så kan nye trenere snu opp ned på mentalitet og struktur, og mest trolig er spillergruppen god nok til å berge plassen. Alle peker også på Melland. Melland kan bli med Haagensen til Brasil en måned og se på breddefotball på landsbygdene der sør. Så kommer de hjem med 3-4 avdanka Copa America-helter i starten av 30 årene som både er langhåra og skumle og snakker portugisisk.

Kokken de har ansatt lager fra nå av kun bacalao, og denne selges i alle kiosker en halv time før kamp. Når alt er på skinner igjen, kan Mr Raufoss få tilbake klasserommet sitt, og starte på nytt. Han er helt klart en god trener, det var jo derfor han ble hentet.

Tipset er gratis, og om det fungerer håper jeg på gratis bacalao på livstid på Color Line!

Hødd er vakrest bakfra

Nuvell, det var vel en drøy påstand, og må tas med en god klype havsalt. Brannmann har fått seg ny jobb i 50% stilling (i tillegg til å være lærer). I form av min nye jobb må jeg nesten bare få mene dette.

Min nye jobb er i bistandsorganisasjonen NSP Aid, en organsiasjon som jobber for håp og von for barn og unge i det fattige Kenya og Etiopia. I 2024 sesongen har vi fått gleden av å få bruke nedre bakdel av Hødd drakta! Dette er stas synes vi. Derfor er vi veldig glad når Sunnmørsposten og Arne Flatin fotograferer Høddspillere bakfra.

Vi håper selvsagt med dette at vi kan bli mer kjent i det ganske land, og at noen vil være nysgjerrig på hva North South Partnership er, og til og med google det, og kanskje dukker det opp noen nye fadderavtaler på grunn av dette også? Who knows. Dersom du ble nysgjerrig nå så sjekk www.nsp-aid. og bli gjerne med på jobbe med å gjøre verden til et mer rettferdig sted!

Dersom du studere fotballdrakter kringom, så ser du at mange lag har veldedighet på ryggen. Mest kjent var vel Barcelona som markedsførte Unicef en periode. I Norge ser vi ofte MOT og Bymisjon på disse draktene. Nå håper vi at NSP Aid skal teppelegge Norge på draktene de neste årene. Den eneste drakten jeg vil vegre meg mot er Rosenstyret sin drakt, men heldigvis har organisasjonen snillere og mer barmhjertige mennesker en Brannmann ansatt.. Så om trønderne kommer løpende får vi nesten vurdere det.

Lokalfotball

Jeg må bare innrømme at etter "The Son" sluttet med fotball på Sunnmøre har jeg ikke fulgt med like tett. Men jeg vet hvilke divisjon de ulike lagene spiller i, og jeg vet at Stordal/Ørskog overrasker i 4 divisjon. Jeg vet også at "mitt" Emblem sliter i bunnen i 5 divisjon, og jeg vet også at Skodje pr dags dato ikke har seniorlag for herrer, kun for damer.

The Son nyter livet i lavere divisjoner i Oslo under Oldenborg 3. Han spilte kamp denne uken mot selveste Vålerenga, men rapportene sier at gutten var så sliten før kamp pga en hel dag med diskgolf og noen heftige sykketråkk opp til Valle Hovin, at kampen heller ble tung for guttebassen. Men Oldis 3 henger med i toppen og opprykk til 8 divisjon jages!

Det siste sjarmerende innslaget i sunnmørsfotballen er Ravn sin supporterklubb. "Elitenivå" sies det, og det er skikkelig morsomt! Ravn på Vatne har jo etterhvert blitt en metrolpol. Den lille bygda har tre matbutikker, politistasjon OG Europris. Da er det kult at bygda lag tar steg. Nå ligger vatnebygderene i toppen i 5 divisjon, mens supportergjengen "Floget" topper på tribuna.

Så spørs det om Brannmann med dette har fått motivasjon til å fortsette å skrive? Vi får se. Jeg har jo ikke nevnt med et ord Branns suksess for tiden. Den nytes, vær du sikker. Men jeg velger å ta en kamp om gangen og stein for stein osv. Lykke på reisen!