Samhold trumfer topping?

Flest mulig lengst mulig - ikke lett
I dag møtte jeg en frustrert mann. Han er far til en gutt som spiller på et aldersbestemt fotballag på Sunnmøre. Trenerne på laget til sønnen er i gang med hospitering av spillere til høyere alderstrinn. Noen av guttene har blitt valgt ut - andre ikke. Dette skaper splid i gruppen og frustrasjoner hos både spillere og foreldre.

Har du hørt denne historien før? Det vil jeg tro. Så sant du har et barn som er, eller har vært, aktiv i en idrett. Topping, hospitering, satsingsgruppe, talentutvikling - "kjært barn har mange navn".

Brannmann har vært på begge sider av bordet. Jeg har trent mine barn fra de var små og sett gleden av å holde på med idrett fra mange perspektiv. Som trener for et J01-lag var det tidlig klart at vi hadde en flokk jenter som hadde trening som en sosial arena. Samhold og glede over fotballtreningene var viktigst. Etterhvert som årene har gått, har laget vist seg å finne sin rolle som en sosial møteplass. Med kamper som bonus og ikke nødvendigvis det viktigste. I år har jentene blitt 17 år. Noen har sluttet, og andre møter trofast opp til trening to ganger i uken. Vi har ikke deltatt i seriespill i høst, men ingen har sluttet av den grunn. Fra starten av i 2007 var det ca 15 jenter som var med. Nå i 2018 er det fortsatt 7 stk av de samme jentene som møter regelmessig på treningene. Det synes jeg er bra! Det hører med til historien at en av jentene var med på bylag/kretslag. Hun har sluttet med fotball pga det tok for mye tid.

Vi trenerne har hatt noen uskrevne regler i alle år: Alle skal med, alle skal ha mye spilletid, trivsel skal være i høysete og viktig med sosiale møtepunkt utenfor fotballen. Selvfølgelig har det ikke vært knirkefritt. Men en ting har jeg lært sammen med disse jentene - samhold trumfer topping!

Jeg var også trener for G99 kullet på i samme klubben. Fra 2005 til 2013 fartet vi land, strand og øy på Sunnmøre med en kjekk guttegjeng. Pappa Brannmann har vært liberal med ballbruk i stua under barneoppdragelsen. Fra "The son" kunne gå, fikk han leke med ballen på parketten - med pianokrakken som mål. Dette gav utslag når parkett ble byttet ut med kunstgress. Jeg var en av de fedrene som hadde fått en gutt som var flink i fotball. Etterhvert ble "The son" gammel nok til sonesamlinger, bylag og kretslag i regi av Sunnmøre Fotballkrets. Og "The son" ble tatt ut - og pappa var stolt!. Samtidig var jeg trener for G99-laget. En vanskelig rolle for en far som på samme tid måtte tenke bredde - og at hans egen gutt skal kvalifisere seg til bylag og kretslag.

Jeg fant en liste over gutter fra Nordre Sunnmøre, født i 1999, og som var tatt ut til bylagskamp 28.10.2013:
1. Erlend Karlsen Rollon
2. Sondre Hamnøy Emblem
3. Vemund H Vik Aafk
4. Elias H Muren Valder
5. Joakim Haugen Blindheim
6. Andreas Rongve Aafk
7. Eirik Støylen Aafk
8. Emil Solnørdal Aafk
9. Kheirullah Ahmadzai Langevåg
10. Jørgen Fylling Langevåg
11. Preben Sørli Hessa
12. Håkon Kjølsøy Hessa
13. Sondre Hole Stranda
14. Håvard Moldskred Blindheim
15. Tobias Heggen Ravn
16. Parfait Bizoza Ravn
17. Benjamin Fjeldstad Ravn

Dette er gutter som i år har blitt 19 år og er ferdig med aldersbestemt fotball. Neste år blir de 20 år og seniorer. Noen av dem ble plukket opp av AaFK i slutten av ungdomsskolen, andre ikke. I AaFK trente noen av disse guttene opp til 9 økter i uken! Vanvittige treningsmengder med lønnede trenere og de beste treningspartnerne. Sunnmøre Fotballkrets og AaFK var ærlig med guttene og sa at nåløyet er trangt. Jeg kan huske at det ble sagt at målet var at en av disse skal etablere seg i Eliteserien. Hvordan er situasjonene i dag for dette kullet? Her er statusen pr i dag så langt Brannmann har kontroll:

AaFK 2 i 3 div.: 3 stk (4 div i 2018)
Herd i 3. div: 3 stk
RBK i 3 div: 1 stk
Emblem i 4. div: 2 stk
Rollon i 4 div: 1 stk
Sif/Hessa i 4 div: 1 stk
Blindheim i 4 div. 2 stk (5.div i 2018
Herd 2 i 5 div: 1 stk
Vigra i 6 div: 1 stk
Sluttet med fotball: 2 stk

En av guttene prøvespiller for både Kristiansund og AaFK.
Poenget med denne listen kommer jeg snart til. Jeg vil bare først si at jeg håper, og faktisk tror, at det enda er muligheter for noen av disse å nå sine mål om å heve lønn på å drive med hobbyen sin. Dette er dedikerte gutter som legger ned vanvittig mye tid for å nå sine mål. All respekt til dem!

Nå kommer mitt endelige poeng.
Det krever spørsmålet: Var det verdt det?
Idrettens overhengende mål er "Flest mulig lengst mulig". Mitt eget G99 lag har svunnet sakte men sikkert hen. Laget ble pulverisert av hospiteringer og sammenslåinger, og til slutt var vi ikke G99, men en konstellasjon som ikke lignet det som var så gøy i 10 årsalderen. Min siste gode opplevelse med denne gjengen var på gressbanen til Gjerdsvika. Da gjorde vi et "FY" uttak i en høstkamp i 2.div. 7`er i G14 serien. Vi tok med alle gutta på kamp. Vanligvis var dette en arena for de som ikke fikk spille 11`er i 1. divisjon. Vi mosa Gjerdsvika 15-0, og alle på laget scoret!! Jeg har dårlig samvittighet overfor Gjerdsvika enda, men dette var den siste unike opplevelsen av 99 guttene på tur. Etter dette har det vært en og en og ikke "99-gutta". Hospitering, topping, utvelgelse, bylag, kretslag, AaFK tok fokus.
Som far var jeg heldig og fikk følge "The Son" rundt om i Norge på Nasjonal serie i G16. Det var faktisk "The Son" som scoret AaFK sitt første mål i denne nasjonale serien. Hjemme mot selveste Brann. Så for min del rullet ballen stolt videre. Dette er opplevelser jeg ikke hadde ville vært foruten.

Så har årene gått. "The Son" gikk lei Fjærlandstunnelen og ferja Halsa-Kanestraum med buss, og trenere som kun fokuserte på prestasjoner. Tilbake på Emblem møter han gamle lagkamerater som ikke fikk være med på karusellen med bylag, kretslag og AaFK. De har blitt flinke de også. Noen av dem spiller fast på A-laget. Når "The Son" dro til AaFK var han rask, teknisk, stor, sterk. Alt dette er han enda. Men de gamle lagkameratene som har fortsatt med fotball, har også blitt menn med muskler, fart og styrke. Alle med kvaliteter som passer inn i Sindres A-stall.

Derfor er det interessant å høre på denne faren som i dag øste ut sin frustrasjon. Om et helt årskull som holder på å gå i oppløsning pga ambisiøse foreldre som vil dytte sine barn opp - opp - opp. Det er ikke sikkert jeg hadde hørt på ham den gangen det var min sønn som kom seg opp og frem. Men nå har jeg sett begge sider av fotballen. Både gleden av bredden gleden av toppen. EN ting har jeg lært:  Der sportslige ambisjoner går på bekostning av samhold og sosiale relasjoner, sprekker det til slutt.
For jentene i J01 på Emblem har lært meg at

- samhold trumfer topping

Så spørs det hva man ønsker av en breddeklubb på Sunnmøre da? I AaFK skal man ikke drive bredde. Men alle andre klubber på Sunnmøre SKAL samhold trumfe topping.

Brannmann har laget noen tips til deg som trener som står midt i dette valget med ditt lag og spillere:

- Bli enig på foreldremøte i veldig god tid før sesongstart om hva vi vil med dette laget (divisjon, hospitering, uttak til satelittsamlinger, bylag osv) La alle foreldre få si hva de mener. Da kan man ikke komme i etterkant å klage på det som ble bestemt.

- I stede for å hospiterer, meld heller på laget i en aldersgruppe over, og la alle som vil få prøve seg.

- Ikke hospitere før spiller går til A-lagsnivå (15/16 år). Da vil grunnen være så åpenbar at det er lettere å akseptere. 

- Dersom årskullet over er avhengig av hjelp for å ha et lag, gi alle dine spillere tilbud om å hospitere hver sin gang.

- La sportslig utvalg i klubben velge ut hvem som skal være med i aktiviteter styrt av fotballkretsen. Du som foreldre må holde deg LANGT UNNA slike valg!

- Dersom du vet at breddelaget du tar ut til kamp er kraftig "underdog" - lag delmål for kampene.
(I dag skal vi prøve å holde ballen i laget med 10 pasninger uavbrutt, i dag skal vi prøve å score minst 1 mål osv)

- Gjør bortekampene til noe mer en bare en kamp. Stopp og se på en severdighet - kjøp is osv..

- La ungdommene selv få være med å bestemme. Ikke ta bestemmelser over hodet på spillerne.
(dette har jeg erfaring med selv. Spillere hadde "sunnere" tanker en vi voksne")

Heldigvis tror jeg at de fleste driver på denne måten! Det finnes utallige flinke voksne i barneidretten. Men altfor ofte faller vi for fristelsen å sette noen foran andre på ukloke måter.

Da ønsker jeg deg hell og lykke på din vei i trenergjerningen.

ps. Jeg er i dag volleyballtrener for 13 årige jenter. Vi har i denne idretten akkurat samme utfordringer som i fotballen. Men mitt motto er: Mest mulig spilletid på alle. Tiden for NM og A-lag kommer tidsnok for de som er klar for det.


Bør Rosenborg dømmes av utenlandske dommere?

Debatten raser etter helgens NM finale. Hele fotballnorge raser over dommeravgjørelser som kanskje ble avgjørende for kamputfallet for cupfinalen. Straffer, cornere, gule kort og offsider gikk hele veien i Rosenstyrets favør.

Dette har vi hørt før til det kjedsommelige. Trøndere gjemmer seg bak argument som "den som har ballen mest får flest dommeravgjørelser for". Men gjennom 30 år som Brannsupporter har slike tilfeldigheter skjedd litt for ofte til at jeg godtar en slik lettvint forklaring. Spørsmålet er om vi som mennesker er laget slik at vi gir "de beste" goodwill? Hvordan er det på jobben din? Får de synlige flere fordeler en de som er mindre synlig? Slipper det vellykkede lettere en det uhøvla? Jeg har selv kjennskap til at fem leger i en Tesla få mild korreks etter en sladd og råkjøring i en 50 sone, mens en ferske sjåfører blir hardere behandlet . Loven er ikke lik for alle. Ikke i fotballen heller.

Nå synes Brannmann at fordelene til RBK har blitt så store at grep må gjøres. Kan det være like billig å fly inn dommere til andre land når de viktige kampene i Norge skal spilles? Bør vi innføre VAR i de viktige kampene i Norge? Da hadde Godset fått straffespark i cupfinalen.

En annen side ved problemet er manglende ydmykhet ved trønderfolket. Jeg er den første til å innrømme at Brann fikk hjelp til et mål på Lerkendal i år. Men en slik manglende ydmykhet er gjennomgående fraværende hos trøndere jeg har kontakt med. Derfor er det vanskelig å bli kvitt fordommene mot Rosenstyret. Dette synet på fotballen deler jeg med mange andre. Se hva BA skrev etter cupfinalen i går: