Når toget har kommet til Voss

Voss
Min norsklærer Stig Nesse på NLA Lærerakademiet i Bergen hadde vel aldri trodd at hans noe uortodokse student fra Sunnmøre skulle kaste seg over tastaturet og bli blogger. Nå var det få som skrev blogg i 1997, så en slik forventning var det heller ingen som forventet... Men jeg tror heller ikke at den godeste Nesse hadde forventet at hans gode ord om eksamensmotivasjon skulle brenne seg inn i mitt sinn og brukes som visdomsord i hytt og pine i Brannmanns liv. "Du kan isje ta tåget fra Bææærgen når toget har kommet til Voss". Det Stigen prøvde å fortelle oss (til ingen nytte) var at vi måtte starte eksamens forberedelsene i tide. Nå er det slik at vi har to fotballag i Norge som også kan kuttes under en slik kam - for å bruke enda et visdomsord. Brann og AaFK vant hver sin fantastiske seirer på søndag, og om ikke gullet kom hem, så fikk vi nøye oss med sølv på Bergen stasjon. I Ålesund har vi ikke tog, ikke engang opprykkstog. Da hjelper det lite å vinne når "toget har kommet til Vestnes". For AaFK er toget kommet til Vestnes (tror det er snakk om bytoget i Ålesund her), og det kan neppe nås, samme hvor raskt man klarer å ta seg de milene det er fra Ålesund til Vestnes. For Brann sin del er toget fremme i Oslo, og man kan like gjerne sette seg ned på perrongen og regne på verdien i sølvet de har fått.
For AaFK sin del settes det opp et ekstratog når seriespillet er over. Så får vi se om man er fornøyd med livet på perrongen eller om ekstratoget gir opprykksfest i Ålesund.

Hva var det vi sa?
Pape Møgster startet på topp for AaFK mot Levanger. Guttungen fra Emblem har gang på gang blitt benket fordi han ikke skjønner samhandlingene i laget. Disse samhandlingene har heller ingen andre forstått, så hva agenda til Lars har vært vites ikke. Men jeg tror at mediapresset nå har ført Pape på bana fra start. Og det ble suksess! Brannmann og en samlet lokalpresse har etterlyst dette balltalentet. Gutten som til tider løper fra alt og alle. Han har enda ikke løpt ut av stadion eller til motstandermålet, og det er taktisk forståelse nok for meg. Så får vi se om Lars sin stolthet fører til at den umodne og lite kloke taktikeren fra Senegal må sitte på benken i kampen mot Straumen. Uansett - den kampen betyr ingenting dersom Viking og Mjøndalen vinner.

Galla Tullball
Brannmann fikk en gang æren å blitt invitert til Sunnmøre Fotballkrets sin gallamiddag som arrangeres etter sesongslutt hvert år. Riktig stas var det. Kjekt å sitte sammen med styre og stell i Emblem og ellers snakke med fotballfolk fra vårt fogderi. Blant de feirende sitter det også hvert år en gutt og en jente som skal kåres til årets talent. Dette er gjerne ungdommer under 18 år. Prisen de får henger sammen med utviklingen de har hatt som ballspillere. So far so good!

Brannmann har ingen familiemedlemmer som har blitt offer for flaska. Tross dette hellet så er likevel Brannmann avholdsmann. Grunnen er stort sett ene og alene tanken om at ungdommer skal vite at det er faktisk mulig å ha det moro uten alkohol. Den observant leser kan nok observere Brannmann på ett og annet pol i grendene våres, men det er for å utforske den alkoholfrie reolen. For jeg er glad i god drikke - uten alkohol! Dette er jo ikke bare lett. For noen år siden møtte jeg noen bekjente fra bedehusmiljøet på Skodje utenfor polet på Moa: "Men Hamnøy - går du på polet??". Om Bygdedyret fikk vann på mølla på Skodje vet jeg ikke, men det var i alle fall bare vann på den mølla.

Å være voksen og avholds gir unike muligheter som forbilde. Feks. kan jeg si til mine barn at de kan ha det moro uten alkohol, med 100% troverdighet. Hadde jeg ikke vært avholds hadde jeg vært 0% troverdig. En far som alltid kjører uten bilbelte er ikke troverdig når han sier at sønnen må ta på beltet. Moren som røyker vil aldri være troverdig når hun skal sette grense for datteren og røyking. Tilbake til gallafesten. På gallafesten får delegatene to enheter drikke. Dette kan være brus, og det kan være alkoholholdige drikker. Nå skjønner nok den vante leser hvor Brannmann vil i dag. Vi i fotballen er ikke troverdig i vårt holdningsarbeid mot alkohol i idretten, når barna vet at klubbenes ledere drikker alkoholholdige drinker når de samles. Brannmann mener at all aktivitet i fotballen bør være alkoholfri. Kun slik beholder vi troverdigheten. Slik det er nå kan man like godt starte med salg av alkohol både på Color Line og Ikornnes stadion (og alle andre stadion rundt oss). Troverdigheten er brutt en gang for alle når alkohol er innført i EN av våre sammenhenger.

En annen ting er pengebruken på disse drinkene på fotballgallaen. Det er ikke en veldig stor sum, men symboleffekten er stor. Men den diskusjonene får andre ta seg av. Du kan bare gjette hva Brannmann mener. For å oppsummere. Brannmann er ikke fordomsfull mot deg som tar en drink i ny og ne. Men jeg er fordomsfull når en organisasjon som aktivt og daglig jobber hard for gode holdninger for barn og unge bryter eget budskap i egne fora. Det blir som et luftgevær uten luft.

Så håper jeg at jeg blir invitert flere ganger til denne fotballgallaen. Det var kjekt, men enda kjekkere dersom rammen er alkoholfri.