Det er forskjell på fotball og fotball

Brannmann var forleden i London sammen med the Son og så Chelsea-Barcelona. Messi på nært hold var kanskje det jeg gledde meg mest til. Vi reiste med melkerute Vigra-Gdansk-Luton t/r. Dette var faktisk en helt overkommelig og rimelig reisevei for oss reiseglade nordvestboere. Sammen med 42000 på Stamford Bridge ble vi vitne til en intens fotball kamp der ETT lag eide ballen, og der hjemmelaget stod for de største sjansene. Men det absolutt største for Brannmann var å se Messi og lagkameratene briljere med rask ballbehandling og samhandling på et nivå jeg aldri før har sett på nært hold. Med en ballbesittelse på nesten 80% skulle en jo tro at seieren burde være i boks, men når Barca skal spille seg over målstreken uteble de mange målene.
Et par artige ting la jeg merke til. Chelsea var ute til oppvarming ca 45 min før kampstart. Barcelona kom joggende ut til oppvarming 20 min før kampstart! Den andre tingen var studie av Chelseas trener Conte. At denne treneren løper mer en keeper i løpet av en kamp er ikke en overdrivelse. Han løper og roper ikke like mye som Sindre Knudsen selvfølgelig, men noe må også Conte ha å strekke seg mot.
Hele turen til London holdt på å ende i katastrofe for den lettlurte Brannmannen. I det jeg skulle passere den siste vaktmannen på Stanford, fikk vakten se billetten min. Han ble stille et par sekund før han så på meg og sa: "This is fake". Jeg kjente min lyse hud ble gjennomsiktig, før han lo og sa "Just kidding". Hadde det vært på Lerkedal hadde jeg meldt han til konfliktrådet, men i London lo jeg høfelig og satt meg pent på plassen min.
Fotball er ikke alltid fotball, og denne tirsdagskvelden var en slik kveld.

Brannmann har gått både bibelskole og søndagsskole. Men med en lettere fotballskade i hjernen kan all kunnskap brukes til både formidling av tro og ball, selv om jeg ikke har gått ett minutt med fotballskole i mitt liv. Her en dag tok tankene mine seg en tur til steder i hjernen de aldri har vært før. Vi lærer jo ofte at kampen om vannet er roten til mye vondt i konflikten rundt de arabiske landene. Jordanelva, Nilen, Eufrat og Tigris tilfører en betent region livsviktig ferskvann - en tilførsel man må kjempe for med nebb og klør. I tillegg vet vi at de gamle grensene til jødene ble tegnet etter noen av disse elvene, grenser som gjennom historien har skapt stridigheter om mellom muslimer og jødene. Alt dette til sammen har ført noen av nasjonene ut i store kriger og konflikter. Det har gått så langt at lille Israel ikke kan spille sine nasjonale kamper mot land fra sin egen verdensdel. En unik og trist situasjon selv om det "kun" er fotball det er snakk om. Med fotball kan man føle verden litt på pulsen. I sommer var feks et lag fra Nord Korea for første gang på besøk i Norge, og vi har gjennom året sett tegn på at idretten blir brukt i fredsbygging mellom land. På min hodereise snublet jeg bort i følgende ide. Tenk om en samlet religiøs verden kunne utfordret alle land som er nevnt i de gamle skrifter fra jødedommen til islam til en fotballturnering. "Riverpeace Cup 2020". Med lag som Tyrkia, Libanon, Syria, Israel, Palestina, Jordan, Irak, Iran, Egypt. For å få inn lag som har influert skikkelig på denne regionen kan man også knytte til Italia og Hellas. Og for å toppe det hele - turneringen kan være på Sunnmøre!! Color Line Stadion og Høddvoll ligger der og bare venter på bli "Peace-arena" for et av de meste betente områdene i verden. Herved er utfordringen gitt til landets myndigheter og fotballforbund. Fred er vi god på i Norge, og her ligger en unik mulighet for å ta en "Korea"!

I går var det seriestart i Eliteserien igjen. Brann startet lørdag med en liten tur til Trondheim. Det hele endte med pizzabuffet i Tyholttårnet siden Ranheim sin bane minnet mer om en kreativ green på en golfbane. Dermed ble det ikke tap i første kamp i allefall. Men for en start på serien! Snø, kulde, mål og små grønne traktorer. Akkurat slik vi nordmenn elsker. Dette slår alt, og Brannmann hadde frysninger fra kl 18.00-19.50 i pur glede over den lekende deilige seriestarten. Når det i tillegg endte med tap for Rosenstyret litt senere på kvelden så ligger alt til rette for nok et festår for Norsk fotball. Torsdag starter alvoret for Emblem også. Da kommer Rollon på besøk til indre strøk for å spille første kvalifiseringskamp til NM. Som alle kunne se i avisen i helgen, har Sindre klipt seg og er klar for ny sesong. Ingenting passer bedre en å sette Rollon på tribunen når runde to i NM skal spilles.

Da trykkes send, i ren forbauselse over hvor lik daglig leder i Varg er daglig leder i Hødd!